DESIGN ♥
PastelCandy -

don't do that to me now.

16.10.2013, kl.14:17 3 Kommentarer

Hei.

Jeg er ganske langt nede for tiden, s om det er ting dere ikke forstr fra min side og er negativt om meg, s plis ikke kommenter, for jeg takler det ikke.

3 Kommentarer

jeg har mistet 100% kontroll p det

15.10.2013, kl.03:36 0 Kommentarer

Hei.

I det siste har jeg ikke skrevet s mye p bloggen, det kommer p grunn av at jeg har vrt utrolig sliten, ikke vrt humr til blogge og nr jeg har mulighet s tilbringer jeg tid sammen med kjresten min.

Jeg er utrolig sliten n og sliter egentlig med mitt, noe jeg egentlig ikke klarer prate om. Ja depresjonen har tatt mye over i det siste og noen andre ting har tatt over meg som jeg slet med fr ogs, eller jeg har alltid slitet med det, men jeg har hatt kokntroll p det, men n lengre klarer jeg det ikke mer, jeg har mistet 100% kontroll p det, og jeg orker ikke bry meg om det en gang. Jeg er ikke klar for prate om det temaet her enda, men kanskje seinere?

Men uansett etter denne helgen som kommer skal jeg begynne bo hos Kim igjen!!!! Hurraaa <3 Gleder meg super duper mye c: <3

http://distilleryimage3.ak.instagram.com/0f7d4bcc34c411e3b28822000a9f1468_8.jpg

Snn fler jeg det akkurat n"

0 Kommentarer

Trene renner sakte nedover skinnet

07.10.2013, kl.06:05 0 Kommentarer

Hei.

Hvet det er ett sjokk at jeg er vken s tidlig, det er alt for mye tenke p. Driter vel egentlig i nr jeg vken og nr jeg er ikke, ingenting betyr noe n. Kan ikke bare alt ta slutt? Verdenen er ett dritt sted for et flsomt menneske. Jeg har bare lyst til grine, men jeg er for sliten. Jeg grt i natt, da l jeg og holdt hardt i luen som jeg fikk fra han igr fr han dro og luktet p den, det er beroligende skjenne lukten hans, lukke ynene og late som han var der, det hjelper en liten stund, men s knekker man virkelig sammen innvending og trene renner sakte nedover skinnende.

Alt gjr s vondt n, jeg vil ikke ha det s vondt. Livet er urettferdig, snn er det, deal with it! Nope det klarer jeg ikke... Skal snart hjem n, m bare finne ut hvordan jeg fr tak i pappa, jeg har jo ikke mobil.

0 Kommentarer

You is my only love, but now are you gone.

07.10.2013, kl.01:16 0 Kommentarer

Det er ikke mere oss, hva skal jeg si?

Jeg fler meg s alene og fortapt uten deg, du var alt, du er alt forsatt for meg. Hva skjer? Hva skal jeg gjre? Jeg trenger deg, men jeg kan ikke forvente noe. Jeg elsker deg, jeg virkelig elsker deg. Tankene flyr, skulle nske det forsatt var oss, hvorfor?, kommer du noen gang tilbake?, Tenker du p meg?. Jeg hvet ingenting, ingenting. Det eneste jeg hvet er at jeg vil ha deg og ingen andre, du er den ene for meg. Men det var kanskje ikke likegyldig? Var kanskje ikke det.

Hva kommer til skje n? Jeg mistet det vakreste og mes betydnings fulle i verden idag. Hvordan skal jeg takle dette? Jeg elsker deg jo, har aldri flt snn for noen som helst. Jeg hvet virkelig ikke hva jeg skal gjre mer, jeg er s trist og fler meg s ensom.

hade.

0 Kommentarer

delagt, Redd og Nervs.

06.10.2013, kl.14:29 0 Kommentarer

N sitter jeg her, helt delagt, sliten, redd og nervs.

Igr holdt jeg p miste en viktig person p grunn av meg, jeg var langt nede, og depresjonen tok overhnd p alt, jeg var overflsom for hver lille minste ting og sa ting uten tenke meg om. Jeg sa mange ting som kunne vre utrolig srende. Jeg ble forlatt og alene igr, jeg fortjente det.

Jeg mistet kontrollen, skadet meg, stakk av hjemmefra, sa jeg skulle ta selvmord, lp/gikk mens jeg kuttet meg nedover armene, det svei i beina for jeg hadde skadet meg der fr jeg stakk av. Jeg heiv mobilen i veien og brydde meg ikke, lp videre, det var seint p kvelden n og hpet ingen ville finne meg, jeg heiv jakka p ett jorde, blodet rant og rant og jeg skiftet mellom lpe og g. Jeg hadde kommet langt, men pappa fant meg langs veien til slutt.

Kom hjem grt og grt hele tiden, har aldri hatt det s vondt inni meg i hele mitt liv, jeg visste alt var min feil. Jeg visste ikke om det var for seint, det virket snn. Jeg forsatte grte i evigheter og skreik, flte meg hjelpesls og sjansjels, klarte ikke roe meg, jeg mtte f snakket med den ene og ingen andre. Den ene kom hit, flte hp og litt glede, etter masse grt og snakk, jeg grt s masse at jeg mistet pusten og brakk meg, jeg flte meg elendig. Fikk klemmer som roet meg ned, til slutt endte alt bra. Mistet ingen, fikk en sjans til vise, en sjanse jeg aldri vil kaste bort.

N sitter jeg her, er forsatt redd og nervs. Jeg er redd for delegge denne sjansen, viss jeg noen gang gjr det, aner jeg virkelig ikke hvor og hva jeg vil gjre. Jeg hper jo p at alt kommer til forsette bra fra n.

Igr skadet meg nedover den ene leggen og nedover begge armene. Jeg har heller ingen mobil lengre, den ble pkjrt s den er kust..

0 Kommentarer

Jeg fortjener det.

05.10.2013, kl.17:43 0 Kommentarer

Selvkontroll hva faen er det? Jeg hvet ikke mer nesten, jeg klarer ikke dettte mer... Lysten er s hy og jeg er s langt nede, fortiden tar meg igjen. Jeg vil ikke, men jeg vil. Alt er dritt og jeg er alene n, hvem bryr seg?? Ikke hvet jeg, jeg hater alle sammen og aller mest meg selv! asdfghjkl.

Jeg gjorde det igjen, ja, idag ogs. Ikke mye, men litt. Kankje jeg forsetter idag eller ikke? Hvet ikke, alt er bare dritt inni meg n... det svir og gjr vondt, jeg fortjener det..

Neh, jeg hvet ikke, hvet ikke noe... nei hade, stopper her fr jeg mister alt for mye kontroll her ogs.

0 Kommentarer

Unnskyld jeg har skuffet dere...

04.10.2013, kl.18:23 1 Kommentar

Idag og i natt har ikke akkurat vrt s bra, jeg fikk ikke sove i natt i det hele tatt og tankene bare strmte p. Jeg ble mer og mer deprimert, s etterhvert sto jeg bare opp og satte meg ved pc'en, jeg sa ifra til kjresten min og sa at alt gikk fint " for jeg trodde faktisk at jeg hadde kontroll over meg selv akkurat da ".

Men det viste seg til etterhvert at jeg hadde ikke s fult kontroll p meg selv, jeg satt der og hrte p musikk etter mitt humr, s det var ikke akkurat happy musikk. Etter hvert kom lysten mer og mer, jeg visste innerst inne at jeg burde vekke han, men det gjorde jeg ikke. Jeg skrudde fra hverandre en blyantspisser, og satte i gang kutte meg, det begynte rolig og forsiktig, men endte med vrre og vrre... Til slutt inns jeg at jeg mtte vekke han, s jeg gjorde det.

Jeg skammet meg virkelig der jeg satt med full av blod p teppet og blod som randt nedover armen. Jeg unnskyldet meg s mange ganger for han at jeg ikke husker hvor mange en gang, men med en gang han s det kom han og stttet meg og snakket rolig med meg, jeg har aldri flt meg s trygg fr etter ett snn tilfelle fr! Han er helt fantastisk, han fant fra hnkle med vann og trket armen min og tokk bort slet etter meg, han tokk med meg til apoteket og skaffet bandasje til meg, nr vi kom hjem til han igjen s hjalp han meg med bandasjen.

N vi kom til pappa, tokk pappa renset det ordentlig og tokk p ny bandasje. Pappa sa selv at jeg egentlig skulle sydd noen av dem, ivertfall den ene.

Lysten er der forsatt, s har sagt ifra til kjresten min at jeg ikke vil vre alene i helgen <3 Men jeg har klart noen mnder n uten selvskadingen, det er takke vre Kim at jeg har klart det <3

N er jeg utrolig sliten og trett, noe kjresten min ogs er.






1 Kommentar

asdfghjkl!!!!

04.10.2013, kl.08:45 1 Kommentar

Hei.

N sitter jeg her og fler meg trtt og delagt, fr ikke sove i det hele tatt. Lukker ynene mine og da strmmer tankene bare p for fullt, tankene kommer om fortiden om alt! Jeg skjenner jeg er utrolig flsom n, har lyst til grine, men gr ikke, er for sliten og trtt. Jeg skal liksom st opp kl 12 idag, s skal jeg mte bestemor i byen idag kl 3, men hvet egentlig ikke om jeg har krefter nok til det..

Depresjonen tar over, s enkelt er det...Lysten kommer tilbake, mine arr gjr vondt og igjen pminner meg om alt, jeg skammer meg, men samtidig ikke. Er det galt at jeg syntes det er fasinerende og avslappende se blodet mitt renne nedover og dryppe ned? At jeg p en mte er stolt over mine arr, for jeg syns dem er vakre? Samtidig skammer jeg meg og hater dem, virkelig hater dem... Jeg aner ikke, jeg passer ikke inn i denne verdenen.

I det siste har jeg vrt utrolig redd for hva andre tenker om meg og mener om meg, jeg er virkelig redd. Alt folk sier gr rett inn p meg og synker selvtilliten. Jeg ser folk ser rart p meg nr jeg gr i shorts og t-skjorte, jeg lurer virkelig p hva dem tenker om meg. Her om dagen fikk jeg sprsml av en liten unge om " hva er det for noe? " og peker p armene mine, jeg fortet meg og gjemme armene inn i genseren og svarte fort " Ingenting ". Heldigvis kom kjresten min inn med en spk, " det er det som skjer nr du leker med for mange katter p en gang ". Det ble sikkelig kleint.. Har ftt sprsml av venner og.

Nr jeg er som dette fler jeg meg ensom uansett hva, jeg hvet ikke, alt er surr n... jeg har s lyst til gjre det stemmene sier..



1 Kommentar

Hvorfor er vr generasjon s deprimert?

23.09.2013, kl.10:22 0 Kommentarer

Hei hei.

Jeg tenkte ta opp ett ganske alvorlig tema, for jeg hvet godt at jeg ikke er den eneste som sliter. Det er s utrolig mange som sliter med dette, depresjon, suicidal, angst...

For det frste vil jeg si at jeg selv har kommet meg veldig langt med tanke p hvordan jeg var for ett r siden, jeg var jo s langt nede, det er ikke ett r siden en gang. Jeg fikk mye help av kjresten min og pappa, jeg klarte meg bedre uten psykologen. Jeg sliter forsatt veldig, men jeg har blitt bedre, men det kan hende at jeg kommer til slite med noe av det for resten av livet, men jeg lrer f kontroll p det bare.

Men uansett n skal jeg ta opp dette temaet.

Det har vert veldig mye av dette om hvorfor vr generasjon er s deprimerte, jo det er av mange grunner. Idag er det hele tiden press p om hvordan vi skal se ut og hva om er perfekt, vi har alle ett press om vre tynne, store pupper, vakkert hr, fin rompe og osv.. Gutter har problemet med for mye press p muskler, vre hy, vre slank og osv.. Men kan vi noen gang klare n alle disse mlene? Det er rent umulig og egentlig umenneskelig, man kan ikke forvente at vi skal se ut som barbie dukker eller de over redigerte personene i bladene og bildene p nettet?

Vi har samtidig ett stort press p skolen, vi m klare flge med resten av de andre, samtidig p skolen begr den vrste delen av mobbingen som foregr for det meste med blikk, sende meldinger p facebook, slenge spydige kommentarer nr de gr forbi, vre alene for ingen vil ha deg med osv..

Vr generasjon er ogs mye mer p pc'en enn den forrige generasjonen. Vi kommer hjem fra skolen og rett til pc'en, vi er ikke lenger s mye ute som fr, vi prater ikke ofte face to face. Det er ogs helt forferdelig mye nettmobbing, og mange av dem er anonyme, s man kan ikke finne ut hvem de er. Snn som jeg ofte opplever p bloggen min noen gjr, at de skriver de styggeste og mest nedtrykkende srende ting og de kan kommmentere flere ganger p samma innlegg for late som de er de samma, det er bare sjekke om IP adressene er de samma, s ser du lett at det er den samma personen eller ikke som kommenterer gang p gang.

Dessuten burde det snart g opp for systemet at nr det er s mange ungdommer somer deprimerte, har angst og vil foske p selvmord, at det ikke er dem det er noe galt med, men alt annet rundt oss! Jeg syns det er forferdelig se og hre om alle de ungdommene som sliter, og mange av dem fr ikke hjelp en gang, det er rett og slett for jvlig...

Hva mener du det kan komme av at det er s mange ungdommer som er deprimerte, har angst og prver ta selvmord?

Er du enig i dette innlegget?

0 Kommentarer

Do you really know me?

18.09.2013, kl.23:09 0 Kommentarer

Hver gang jeg setter meg ned med headsettet p og skrur musikken for fullt, da kommer alt over meg. Minnene tar over alt, ser livet i revy og alt bare gr om igjen. Den triste tiden jeg har levd og kjempet meg igjennom, jeg har klart meg hittil. jeg har kjempet for klare meg. Livet mitt har aldri vrt en dans p roser, mere bare en dans p tornene...

Jeg har hatt det vanskeligere en de fleste tenringer har hatt det, noe jeg ikke er stolt av, tvert imot, jeg skammer meg og hater fortiden mer enn noe annet. Det er s f som skjenner meg og s mange som missliker meg, bare fordi de har sett og hrt rykter og dermed tror dem, de velger ikke komme bort til meg sprre om sannheten. Det srer meg...

Tenkte ta opp i neste innlegg om fortiden min siden jeg gjorde det i min forrige blogg, men denne gangen skal jeg prve gjre det ordentlig. S dere som "hvet" masse om meg, les den og dere vil lese noe helt annet enn dere har hrt.

0 Kommentarer

Om meg


Navn: Pastel Candy
Alder: 17r, Bosted: Gullhaug

Jeg er ei jente som drmmer seg vekk fra virkeligheten, ei som ikke vil se den, fordi den er s vond og jeg er srbar.

Kamera: Canon EOS 550D
Bilderedigering: Pixlr.com
hits