DESIGN ♥
PastelCandy -

Lykkelig

01.10.2013, kl.01:57 0 Kommentarer

Hei hei ♥

Idag har dey vrt en rolig dag for meg ivertfall, jeg sov til langt ut p dagen siden jeg var lenge vken i natt som var. Ops, jeg ser n at kl er 01:47. Sorry for sein blogging, men snn er jeg bare, blogger nr det passer for meg. Ellers har jeg slappet av sammen med kjresten min idag og spilt en del p pc'en, vi kjpte ogs en pizza p Jafs idag, omnomnom :3

Men hvet dere hva eller?? Gjett hvem som har bursdag til onsdagen, det er Kim! Meg og pappa har allerede planer klare og vi har kjpt gave til han ;) s gleder meg masse, har allerede gjort han nyskjerrig p hva vi skal gjre den dagen, men det fr han pines med helt til onsdagen ^^,

Men kanskje jeg skal begynne tenke p gjre meg klar til senga n? Men uansett det er ikke s lett sove nr jeg har s mange tanker i hodet, alt fra negativt til positivt, men det er mest positivt. Er s lykkelig for at jeg har gutten min Kim <3

(Sorry for uklart bilde)

0 Kommentarer

Tv kos

29.09.2013, kl.01:06 0 Kommentarer

Hei hei.

Idag startet dagen min ganske drlig, den startet med snufsing, hodepine, rennende yne osv.. men fant ut ilpet av dagen at det bare var allergien. For hver gang vi forlot rommet eller kjkkenet s ble jeg bedre igjen, men nr jeg ko tilbake dit ble eg vrre. S da er det bare p tide f trket stv av soverommet mitt og kjkkenet, s kommer vel det til bli bedre.

Meg og Kim har bare tatt det rolig idag og slappet av, eneste at det har vrt litt kjring idag da. N sitter vi ser p tegneserier og Teddy koser p fanget mitt <3

Er ikke Teddy skjnn?? <3

0 Kommentarer

Hos psykologen ( ellers har dagen bare vrt kos )

27.09.2013, kl.03:46 4 Kommentarer

Hei hei.

Idag tidlig var jeg og pappa avgrde innom psykologen min for prate om de vanlige tingene. Jeg er der hver 14 dag og noen ganger lengre mellom hver gang, men jeg har selv bedt om at det skal vre s lange mellomrom. Det kommer p grunn av at jeg blir s utrolig sliten av dra dit, det tar utrolig p energien prate om fortiden min, for det er s mye vondt som er s vanskelig prate om.

I det siste har jeg klart kontrollere tankene og meg selv mye mer, noe jeg selv er ganske stolt av. Men jeg blir fort sliten av ingenting, men det kommer jo p grunn av angsten min og PTSD. Men det hjelper masse nr jeg har Kim og pappa som alltid er der for meg nr jeg trenger dem.

Etter jeg hadde vrt hos psykologen var jeg ganske s sliten og delagt, ble jo sittende der ganske lenge idag for prate og jeg skjente jo at jeg ble litt snn sm irritert innvendig av alle de teite sprsmlene, s ja var deilig komme seg ut derifra og vite at det er 3 uker til neste gang.

S dro meg og pappa avgrde for handle litt matvarer, s slapp pappa meg av hjemme hos Kim. Da kom jeg hjem til to glade hunder, Shadow var ganske s klar for komme seg ut en tur ogs. Etter en liten stund kom Kim hjem og da klarte jeg endelig slappe av helt invendig. Kim gjr at jeg fler meg s trygg og fr meg til vre helt rolig. S hittil idag har vi bare koset oss, sett p tv og spilt p pc'en.

Kim var ogs s hyggelig og flink idag at han lagde fltegratinerte poteter!

Hva har dere gjort idag ( eller skal jeg si igr? )

Ps, jeg er litt natt ugle c:

4 Kommentarer

Dagens outfit "MEOW"

26.09.2013, kl.21:51 10 Kommentarer

http://distilleryimage1.ak.instagram.com/bd06805226e011e3a73822000aaa08a0_7.jpg
Hva syntes dere om dagens outfit?

10 Kommentarer

Hvorfor er vr generasjon s deprimert?

23.09.2013, kl.10:22 0 Kommentarer

Hei hei.

Jeg tenkte ta opp ett ganske alvorlig tema, for jeg hvet godt at jeg ikke er den eneste som sliter. Det er s utrolig mange som sliter med dette, depresjon, suicidal, angst...

For det frste vil jeg si at jeg selv har kommet meg veldig langt med tanke p hvordan jeg var for ett r siden, jeg var jo s langt nede, det er ikke ett r siden en gang. Jeg fikk mye help av kjresten min og pappa, jeg klarte meg bedre uten psykologen. Jeg sliter forsatt veldig, men jeg har blitt bedre, men det kan hende at jeg kommer til slite med noe av det for resten av livet, men jeg lrer f kontroll p det bare.

Men uansett n skal jeg ta opp dette temaet.

Det har vert veldig mye av dette om hvorfor vr generasjon er s deprimerte, jo det er av mange grunner. Idag er det hele tiden press p om hvordan vi skal se ut og hva om er perfekt, vi har alle ett press om vre tynne, store pupper, vakkert hr, fin rompe og osv.. Gutter har problemet med for mye press p muskler, vre hy, vre slank og osv.. Men kan vi noen gang klare n alle disse mlene? Det er rent umulig og egentlig umenneskelig, man kan ikke forvente at vi skal se ut som barbie dukker eller de over redigerte personene i bladene og bildene p nettet?

Vi har samtidig ett stort press p skolen, vi m klare flge med resten av de andre, samtidig p skolen begr den vrste delen av mobbingen som foregr for det meste med blikk, sende meldinger p facebook, slenge spydige kommentarer nr de gr forbi, vre alene for ingen vil ha deg med osv..

Vr generasjon er ogs mye mer p pc'en enn den forrige generasjonen. Vi kommer hjem fra skolen og rett til pc'en, vi er ikke lenger s mye ute som fr, vi prater ikke ofte face to face. Det er ogs helt forferdelig mye nettmobbing, og mange av dem er anonyme, s man kan ikke finne ut hvem de er. Snn som jeg ofte opplever p bloggen min noen gjr, at de skriver de styggeste og mest nedtrykkende srende ting og de kan kommmentere flere ganger p samma innlegg for late som de er de samma, det er bare sjekke om IP adressene er de samma, s ser du lett at det er den samma personen eller ikke som kommenterer gang p gang.

Dessuten burde det snart g opp for systemet at nr det er s mange ungdommer somer deprimerte, har angst og vil foske p selvmord, at det ikke er dem det er noe galt med, men alt annet rundt oss! Jeg syns det er forferdelig se og hre om alle de ungdommene som sliter, og mange av dem fr ikke hjelp en gang, det er rett og slett for jvlig...

Hva mener du det kan komme av at det er s mange ungdommer som er deprimerte, har angst og prver ta selvmord?

Er du enig i dette innlegget?

0 Kommentarer

Teddy bader ( bilder )

22.09.2013, kl.19:14 1 Kommentar

Hei hei :)

Idag har vi tatt det ganske rolig og bare slappet av, seinere p dagen tokk vi en tur p stranda med hundene og jeg skal si at Teddy stor koste seg som vanlig <3

Her har vi bilder fra turen til stranda.

Hva syntes dere om bildene?

Elsker hunden din vann?

1 Kommentar

Inspo

20.09.2013, kl.23:35 1 Kommentar

1 Kommentar

Miss you

20.09.2013, kl.22:14 0 Kommentarer

Hei hei ^^,

Idag har meg, Kim og bestemor vrt p besk til graven til mamma. Bestemor fikset noen nye blomster og pyntet opp med en nydelig pyntegjenstand som var en liten pus, for alle hvet jo hvor glad mamma var i katter. Det er rart st der foran graven til mamma, tankene kommer og strmmer inn. Tanken p at hun ikke er her mer og aldri igjen vil komme tilbake, jeg savner henne s srt.

Merkelig hvordan tiden har gtt siden hun var her og hvor forandret alt har blitt, det er ingen ting som er det samma lengre. Det har jo skjedd en del positive forandringer ogs siden mamma ble borte fks, jeg har ftt meg to hunder til ( Teddy og Shadow ), har ftt meg verdens beste kjreste ( Kim ) som sttter meg igjennom alt og er der for meg uansett hva, meg og pappa har ftt et mye mer nrmere fohold til hverandre ( prater mer sammen en fr, gjr mer ting sammen. Det er jo ogs flere positive ting som har skjedd..

Men det er masse negative ting og, depresjonen min ble vrre en fr, julen kommer aldri til bli den samma ( Mamma var vel verdens mest elskede jule elsker, det var nisser overalt! ), mamma var den eneste som forstod meg siden hun hadde opplevd mye av det samma ( meg og henne var veldig like ), ting har blitt mye mere stille, angsten har blitt mye strre osv..

Men jeg kommer aldri til glemme henne, hun betyr alt for meg, uansett om hun har gjort en del dumme ting, men hun er et menneske, hva kan du forvente for vi gjr alle gr feil.

0 Kommentarer

Om mitt liv/fortid

19.09.2013, kl.04:02 11 Kommentarer

Hei, her er min fortid, plis ha respekt og ikke sleng inn stygge kommentarer. Dette her blir utrolig vanskelig for meg, jeg skjenner allerede smerten inni meg ved tenke tilbake...

Jeg kommer nok til hente det meste fra den forrige bloggen min, for det er veldig hardt for meg g s dypt ned i fortiden min igjen.

Mitt liv har alltid vrt vanskelig, min mor var alkoholiker ( hun var verdens beste mamma nr hun var edru ), mobbing p skolen, nettmobbing, lrer som mobbet, vanskelig hjemme, selvskading, depresjon, prvd p selvmord, PTSD, seksuelt missbrukt, truet..

Jeg vokste opp med en mor som var alkoholiker, men hun var verdens beste mor for en datter nr hun var edru, men det var bare at nr hun ble full s ble hun en helt annen person p en mte, hun var ikke i nrheten vre den snille gode trygge mamma'en min som hun var som edru. Nr hun var full s tenkte hun ikke over hva hun sa til noen, hun var veldig spydig og frekk mot meg. Vi kranglet hele tiden nr hun var full og hun snakket alltid om at det hadde vrt best om hun var dd, for hun mente vi fikk det bedre uten henne. Stadig sa hun at "jeg kommer til d snart uansett", jeg svarte alltid nei, det gjr du ikke! Hun kunne ogs finne p ta bil nklene for prve kjre ut i grfta, hun brukte ogs fyrstikker som ryk.. S jeg mtte alltid passe p henne, for pappa sov for det meste om dagen og jobbet om natten. Desverre visste ikke pappa at hun var snn mot meg nr hun var alene med meg, siden jeg aldri fortalte noe.

Det er en episode som gikk veldig hardt inn p meg som gjr veldig vondt for meg tenke p, det var en dag pappa og mamma kom for hente meg etter jeg hadde overnattet hos en av store ssknene mine. Jeg kom inn i bilen og la fort merke til at mamma hadde drukket igjen, jeg skjente jeg ble skuffet og egentlig ikke ville hjem. Men sa ikke noe annet enn at jeg spurte irritert til mamma " Har du drekket igjen n eller? " Hun sa jo selflgelig nei.. noe som ikke akkurat var noe nytt. Hun begynnte sprre masse dumme sprsml som " dere har vel bare snakket stygt om mamma " og masse snt .. jeg ble bare mere irritert og sret, jeg svarte " nei, selflgelig ikke. Vi har faktisk bare snakket positivt om deg ". Hun begynte igjen snakke om at det vi hadde hatt det best om hun var dd, mens pappa kjrte, men plutselig skjedde det som satte seg hardt inn p meg. Mens pappa kjrte bilen, s pnet mamma bildren og skulle til hoppe ut, men pappa fikk akkurat tak i henne og dro hun inn, han stoppet bilen. Jeg stivnet helt til og trene begynte trille nedover skinne mine, jeg klarte ikke se mer p mamma den kjreturen.

Nr jeg gikk i andre klasse ble jeg seksuelt missbrukt av en venn av meg. Jeg hadde blitt med han hjem, jeg hadde vrt hos han mange ganger fr, men denne gangen nr jeg kom inn p rommet hans lste han dren og ba meg om kle av meg. Jeg nektet og sa jeg ville hjem, men han presset meg.. s det endte med ja.. men heldigvis for siden vi begge var sm s skjnte han ikke helt hvordan det skulle gjres s han fikk den ikke inn i meg. Men uansett dette satt seg ganske hardt inni meg. For jeg mtte forsatt kle av meg helt og han l jo opp meg... jeg husker ett par dager seinere kom jeg grtende til mamma og pappa og fortalte alt som skjedde, det eneste jeg sa anderledes var at jeg sa til dem at jeg hadde p trusa, men det hadde jeg jo ikke, men turte ikke si det. Han fikk dermed etter det aldri lov til komme til meg mer.

Mobbingen p skolen begynnte allerede i frste klasse, derfra ble det bare vrre og vrre med rene.

I 6-7 klasse begynte den aller vrte mobbingen. Jeg ble truet om jeg ble sett i sentrum igjen s skulle jeg f bank, folk lagde stygge rykter om meg snn at jeg ble problem barnet blandt foreldrene, stadig sendte folk en gjeng etter meg for banke meg, hadde drlige venner, folk misbrukte meg, ble mobbet av lreren min og mer er det..

I 6klasse fikk vi en ny lrer som virket helt grei, men han viste en helt annen side av seg nr jeg begynte i 7.klasse. Jeg stolte virkelig p han og fortalte til og med angende at mamma var alkoholiker. Men etter hvert syntes jeg han ble skummel siden han begynte gi meg komplimanger, blunket til meg og pratet med meg hele tiden. Jeg hvet ikke helt men det var noe som ikke stemte, s jeg sa ifra til mamma og pappa og de pratet til han. Etter det hatet han meg, jeg ble kastet ut av timen og fikk 2-3 klasse bker for han mente jeg ikke var god nok, selv om jeg var p samma niv som de andre. Han ga meg ogs en bok som jeg mtte skrive om alt jeg spiste hver dag, siden han fant ut om spise forstyrrelsene mine, Jeg spiste jo s lite at jeg sleit med st oppreist og jeg veide bare 36kg. Han anmeldte meg ogs til barnevernet.

S nr vi var p leirskole med klassen s kuttet jeg meg '' noe jeg begynnte med i 6.klasse " det var ingen som brydde seg, for jeg var jo taperen, det var da spiseforstyrrelsene begynte for alvor mer og mer. Det var jo en gang nr vi var p btur og det var iskaldt og p vei tilbake grt jeg fordi jeg var s kald at fingrene mine begynte bli ble, men nr vi kom fram s tok lreren min tak i meg og skjelte meg ut og sa jeg mtte kjerpe meg. Han tokk meg meg inn der jentene holder til og ba meg om kle av meg foran han, jeg nektet og skreik til han, han ba jentene om begynne kle av meg, men da klikket det for meg s jeg skreik til dem alle sammen, han gikk og jentene holdt seg unna. Ilpet av en av de neste dagene fersket han meg i kutte meg selv, han grep tak i meg og tok med meg til jente hytten igjen, han ba alle jentene om komme seg ut, nr de hadde gjort det tok han tak i begge armene og satte meg ned i senge kanten, jeg skjente jeg var livredd. Han skjeftet p meg og sa at mamma og pappa ikke brydde seg om meg og at han skulle andmeldt meg til barnevernet for lenge siden og sa at mamma og pappa ikke ville ha noe med meg og gjre og snn..

Heldigvis endte det jo til slutt med at barnevernet skjnte at vi ikke ly, s endte det med at han lreren ikke fikk lov til vre i nrheten av meg en gang.

Nr jeg begynte p undomskolen trodde jeg alt skulle bli bra og det var det helt i begynnelsen, helt til jeg ble sammen med en idiot som misbrukte meg, jeg var sammen med han i nesten 1r. Han var ikke rektig i hodet for si det snn syns n jeg da.. Han seksuelt misbrukte meg hele tiden, presset meg til ting jeg ikke ville, men heldigvis var jeg sterk nok til si nei til sex, noe han selvflgelig ble veldig sur for men jeg klarte vre sterk nok til si nei til det ivertfall. Men det var s mye annet han klarte presse meg til... Han visste meg ofte porno bilder av andre jenter og snakket om hvor deilige de var og trykket meg lengre ned. Han sa alltid at "det er ingen andre gutter som ville vrt sammen med deg" og han flrtet med andre jenter. Han sa til og med en gang at viss en hadde tenkt skyte meg i nrheten av bilen hans s ville han heller reddet bilen en meg for den var mye viktigere.

Men heldigvis mtte jeg en gutt i 8.klasse mens jeg var sammen med den andre idioten. Han hjalp meg vekk fra han dritten og klarte f meg til spise igjen og han fikk meg til f mer selvtillit. Jeg ble sammen med han 27/4-2010.

Men jeg ble forsatt mobbet i hele ungdom skolen, alt ble mye vrre faktisk.. rykter, alene, gjenger som kom for banke meg og snn.. Mamma fikk en periode der hun drakk mye mer, s jeg knakk ofte sammen p skolen .. da ble jeg mobbet for vre sutre unge.. en dag taklet jeg det bare ikke mer og alt datt ut av meg en dag nr hun ene lreren spurte meg hva som var i veien. Vi tokk etter hvert kontakt med barnevernet og mamma klarte faktisk og slutte drikke etter hvert, men s skjedde det at mamma fikk kreft.

I begynnelsen gikk mamma bare med ett stort plaster p ryggen, hun ville ikke si hva det var for noe. Men jeg skjnte siden da at det var noe galt. Etter hvert fikk vi vi vite at hun hadde ftt kreft etter dette gikk alt s veldig fort... jeg gikk i 10.klasse. Mamma gikk igjennom masse tester og det tokk lang tid fr hun fikk noe som helst svar. Men etter hvert s begynte de med strlebehandling. Med tiden som gikk ble mamma drligere og drligere. Hun hadde kreft overalt. hodet, magen, armer, bein og ja overalt. Vi fikk vite etterhvert at mamma ikke hadde lenge igjen, noe jeg ikke hadde lyst til tro p selv om jeg var forberedt p f dette svaret. Mamma bestemte seg vre hjemme den siste tiden. Hun var i mye smerter hele tiden og fikk masse morfin for lindre det. Mamma ble svakere og svakere, etter hvert kunne hun ikke g lengre, hun mtte sitte i rullestol, men etter hvert kunne hun ikke det heller...

Jeg husker godt den dagen hun gikk bort. 7.mars 2012. Jeg var p vei til skolen, noe jeg ikke egentlig ikke var klar for, men jeg taklet ikke s mye da.. det skjedde s mye p den dagen.. jeg er ikke klar enda for snakke om det her. Men jeg husker nr jeg s henne ligge der i sengen, hun s nesten lykkelig ut noe som var lenge siden jeg hadde sett henne vre. Hun l der i sengen akkurat som om hun sov helt uten smerter mere. Jeg klarte ikke grte en gang, alt bare stoppet opp for meg.. Jeg ringte etter hvert kjresten min, han ville ikke tro meg med en gang, men da det gikk opp for han s kom han s fort han kunne. Hele familien var samlet..

Flere uker var jeg helt borte p en mte, jeg flte meg tom og livls. Depresjonen min ble mye verre etter dette, for jeg har alltid slitet med depresjon og angst, men det var mamma som alltid hjalp meg og jeg snakket med om det var noe. Alt ble mye vrre etter som tiden gikk.. Jeg husker nesten ingenting av skolen etter det, det er p en mte et stort tomt mellomrom der..

N sitter jeg her.. sliter enn med angst, depresjon, selvskading, seperasjons angst, PTSD... det er s mye som har skjedd, alt for mye. Grunnen til at jeg ser det negative i alt nesten og er mye redd er p grunn av mamma, det er snn jeg ble lrt vre og jeg prver det beste jeg kan for lre meg tenke p en ny mte.. det er hardt, men jeg prver det beste jeg kan, hva mer kan jeg gjre?

yeah.. this is me&#8230; my body.. my scars..

Her er en gif av meg, full av arr og kutt... n har jeg mange fler.

Etter jeg var ferdig med 10.klasse begynnte sommer ferien, den husker jeg ikke noe av akkurat n, men jeg husker jeg nr jeg begynte i 1.vgs i sande, jeg gikk i design og hndtverk linja. Det gikk ikke s bra egentlig, jeg gikk der bare i noen f mnder, s sluttet jeg. Jeg var redd for alle menneskene og visste ikke hvor jeg skulle gjre av meg lengre, angsten hadde blitt strre en noen gang. Jeg skulket timer fordi jeg var redd for g inn i klasse rommet, taklet ikke tanken av g inn i ett rom med masse mennesker. Det var rett og slett vondt, jeg var avhengig av kjresten min. Han gikk p samma vgs, men han gikk i 2.klasse i en annen linje, s mtte han bare i noen i friminuttene.

Jeg fikk noen venner, men det var ikke nok, jeg klarte ikke stole p dem og ville ikke l dem komme nr meg, for jeg var redd for bli sviktet igjen. Jeg ble mer og mer ensom og redd inni meg og skulket oftere og oftere, tenkte ofte p mamma og savnet henne. En dag i ett friminutt begynnte jeg skade meg selv igjen, da var det lenge siden sist jeg hadde gjort det, sist jeg hadde gjort det var i 7. klasse og da hadde jeg sluttet med det siden jeg hadde lovt mamma aldri gjre det igjen, hun fant det ut da jeg fortalte henne om det. Men det var vel det at n var hun borte og depresjonen hadde blitt for sterk for holde det igjen.

Men det begynnte i det sm, jeg kuttet meg ikke noe srlig dypt eller ille enda, var bare nok til at jeg bldde.

Jeg bodde heller ikke hjemme mer, jeg bodde hos kjresten min. Jeg begynte vel bo hos han etter jeg begynte p vgs og forsatte bo der etter jeg sluttet p vgs. Men etter hvert ble flelsene mine borte for han, men han mente det bare fltes snn og at det kom p grunn av depresjonen min, jeg tenkte at det er sikkert bare derfor. Men vi kranglet oftere og oftere, vi kranglet jo ganske ofte fra fr av i forholdet. Depresjonen min og angsten min tokk av mer og mer, jeg fikk anfall ofte. Jeg lste meg ofte inne p do og kuttet meg dypt, blodet rant mer og mer, det var dammer med blod p gulvet. Jeg grt og flte meg ikke velkommen.

Jeg var redd for foreldrene hans, det hadde jeg alltid vrt. For jeg visste om at de ikke likte meg, det har dem aldri gjort. De hadde til og med bedt han om sl opp med meg en gang, bare fordi mamma'n min var alkoholiker og p grunn av ryktene. Ja det er en hel masse mer, men det er ikke vits dra opp alt... etter hvert som angsten ble vrre turte jeg ikke g opp der foreldrene hans var, jeg bodde for det meste bare inne p soverommet hans og badet. Jeg stakk opp p kjkkenet om natten. Det var jo noen ganger moren hans hjalp meg og stttet meg, men det viste seg for det meste bare vre falskt, at hun latet som, for hun snakket stygt om meg bak ryggen min og til kjresten min. Jeg flte meg ikke velkommen, og hun hadde jo ogs sagt at viss jeg ikke sluttet med kutte meg s kunne jeg ikke bo der mer, men jeg sa at "det kan jeg ikke love". Hun visste at viss jeg ikke kunne vre der hadde jeg ikke noe sted vre. Pappa jobbet jo om natten og sov om dagen, og jeg kunne ikke vre alene.

Etter hvert s begynte jeg bo hos broren min en periode, det var kjempe koslig og de tokk vare p meg. Men jeg skammet meg over armene og beina mine som var full av dype kutt, mange av dem skulle egentlig blitt sydd, men pappa og jeg turte ikke dra til legevakten p grunn av at vi var redde for at barnevernet skulle komme inn i bildet. Men grunnen til at jeg sluttet bo hos broren min var fordi jeg savnet kjresten min, jeg taklet ikke vre uten han. Det kom p grunn av seperasjons angsten min. Jeg hadde veldig av og p flelser for han forsatt, men jeg var avhengig av han p grunn av separasjons angsten min. Han visste om det siden jeg hadde snakket om det til han, men han mente forsatt at jeg elsket han.

Jeg begynte bo hos han igjen, ting ble litt bedre i en liten stund. Men jeg flte meg forsatt uvelkommen der. En dag kom moren hans inn begynte prate til meg, hun begynte si til meg at, du hvet at selvskading gjr deg ikke kulere, du hvet det?, hun forsatte snakke med meg og si det mens jeg satt der. Men nr hun hadde gtt s fikk jeg anfall igjen, jeg knuste ting p rommet til kjresten min og skreik at jeg bare ville d, jeg prvde f tak i piller stappe dem i meg, jeg skadet meg, dunket huet i veggen osv... kjresten min prvde holde meg igjen jeg sparket han og beit han, moren hans kom ned, hun begynte kjefte p meg og sa at jeg ikke ville d og at jeg ikke hadde turt uansett og snn...

S kjresten min hadde ofte blmerker og noen f ganger bite merker... jeg mente det selfgelig ikke, men nr jeg fr anfall blir jeg helt en annen og husker nesten ikke noe etterp...

Det var jo grunner til at jeg hadde mistet flelsene mine for kjresten min, det var fordi han hadde blitt en annen person, han var ikke snn han var en gang. Han var vanskelig f kontakt med, han spilte for det meste av tiden, selv om jeg sa ifra at jeg var deppa og trengte snakke s ignorerte han meg. Han viste ikke at han var glad i meg p samma mte som fre og osv.. han sa at han elsket meg og snn, jeg sier ikke at han ikke gjorde det mer, men jeg hadde bare ikke mer flelser for han og ting hadde blitt anderledes. En av grunnene til at vi holdt sammen var ogs fordi vi hadde lovet mamma like fr hun gikk bort at vi skulle holde sammen, og da fikk jeg drlig samvittighet om jeg gjorde noe.

Det var ofte at nr han hadde sovnet at jeg gikk laste meg inne p do og kuttet meg igjen dypt og endte med hele kroppen full av sr. Han oppdaget det som regel nr jeg la meg i sengen med han, for da plutselig kommenterte han " hvorfor ble jeg vt p beinet? " Da sa jeg jo at " jeg blr", han "har du kuttet deg n igjen n?" og da skammet jeg meg og sa ja..

Etter hvert prvde jeg gjre det slutt, jeg prvde gjre det flere ganger, men det gikk ikke. Han grt og knakk sammen og skreik til meg, jeg taklet det ikke og ble sammen med han veldig fort igjen. Han snakket om at han ville bare d viss han ikke kunne ha meg og snn.. den ene gangen kuttet han seg for at jeg skulle holde meg sammen med han. Jeg husker ikke rekkeflgene helt her, for alt blir s rotete inni hodet mitt.

12.03.2013- nr kjresten min hadde lagt seg s sneik jeg meg opp, stappet i meg 9stk Sobril 15mg, jeg hpet p d, det var rett og slett ett selvmord forsk. Jeg s inn i kjleskapet dems og s noe med alkohol i, og som dere hvet s viss man blander anti depresive piller og alkohol s er det stor sjans for d, men jeg turte ikke ta dem. Jeg var redd for at viss jeg ikke dde s kom jeg til f kjeft, s jeg gikk ned og la meg sammen med kjresten min igjen. Som jeg husker ringte han pappa nr han fikk vite det, noe som ikke gjorde det noe bedre siden jeg skulle mte pappa seinere p dagen, kl var jo midt p natta eller tidlig p morgenen husker ikke helt... Selv om pappa aldri ble sur p meg og bare stttet meg, s visste jeg jo at jeg skuffet og sret han...

Jeg og pappa skulle dra til psykologen denne dagen, men jeg hadde forsovet meg, s det ble ikke noe av. Jeg trengte egentlig dra til psykologen min den dagen. Pappa og jeg var innon jafs og kjpte en sjokolade milshake hver. s dro vi for kjpe is og brus, etter det dro vi hjem. Nr vi kom hjem s spiste vi og etter det s vi p tegnegilmer.

Men s skulle pappa legge seg for sove en stund og da gikk jeg p rommet mitt, jeg hadde tenkt til sove men det endte opp med at de dumme tankene kom igjen og da var lpet kjrt.. jeg begynte miste kontrollen, leitet etter skarpe ting overalt, men fant ikke noe, men til slutt fant jeg noen blyantspissere som jeg skrudde fra hverandre. det funket kjempe bra. Jeg tok den skarpe siden og dro den hardt og fort over, jeg kjente ingen smerte men bare glede og lykke, jeg begynte le for meg selv. Jeg forsatte mer og mer p begge armene, begge beina og lret. det fltes bare s deilig, blodet bare rant og rant nedover, jeg selv var dekket av blod og jeg bare smilte.

Etter hvert fikk jeg meldinger p facebooken min p grunn av den ene statusen min, s la jeg merke til at en personen sa at jeg kanskje burde vekke pappa og det gjorde jeg til slutt, selv om jeg hadde lyst til kutte meg mer... jeg s pappa ble skuffet og jeg s ett blikk i ynene hans som jeg aldri hadde sett fr. Jeg sa med en gang til ''pappa du m ikke tro at du er en drlig far '' pappa svarte '' ? jeg fler meg som en '' Jeg svarte '' nei du er ikke en drlig pappa, du er verdens beste pappa, det er bare jeg som er dum ''

Etter hvert ble vi enige om at jeg skulle til legevakten, men det eneste var at pappa kunne ikke kjre meg p grunn av at han mtte p jobb og kunne ikke fikse noen vikarer. Men s kom jeg p at jeg kunne ringen moren til kjresten min og hun sa det var greit. Etter hvert ble jeg hentet.

Nr vi kom fram til legevakten s mtte jeg inn p et rom, jeg sa nei til at noen skulle bli med inn. Det frste jeg ble bedt om nr jeg hadde kommet inn var ta av buksa og jeg er jo skjenert. S jeg fikk ett snt hnkle jeg kunne ha. Damen gikk ut til jeg hadde ftt av meg buksene og dekket til med hnklet. Nr jeg sa jeg var klar s kom hun inn igjen og begynte da med rense alle srene. Ikke lenge etterp mtte jeg bytte rom, siden en mann som hadde stikket innom for se p srene hadde sagt at jeg mtte sy noen av kuttene. Jeg holdt hnklet runt meg mens jeg var p vei til det andre rommet, Nr jeg hadde kommet inn s ble jeg bedt om legge meg p en snn stol...

Mannen begyte rense srene skikkelig igjen, s tokk han en spryte med snn bedvelse ting og stakk inn i de srene som mtte sy's.. det var ganske vondt. men det jeg kjente ingen ting nr han begynte sy.

Jeg mtte sy 35 sting...

En dag s skulle kjresten min dra avgrde, jeg sa at alt gikk bra med meg og at jeg skulle klare meg. S jeg satte meg p pc'en for f tiden til g. Jeg husker ikke helt klart fra den dagen og jeg kan ikke nevne noen personer og heller ikke alt som skjedde, for det er privat. S var det en samtale jeg hadde med noen p nettet, s var det noe i den samtalen som gikk inn p meg, for jeg var ganske deppa fra fr av. S det var den samtalen som fikk flelsene mine til tippe over. Jeg kuttet meg opp i ansiktet, halsen, brstet, armene og beina. Jeg stappet i meg masse piller "zoloft og Sobril" jeg tokk rett og slett en overdose, jeg nevner ikke mg eller hvor mange for jeg vil ikke at andre som sliter skal f ideer. Jeg klippet hret mitt kort i fortvilelse, uten noen spesiell grunn og jeg s rett og slett ikke ut. Jeg hvet jeg hadde planer den dagen klippe hret, men ikke s kort, ivertfall ikke som jeg husker.

Men uansett etter alt dette s kom Kim inn, jeg hadde ftt vite av en kjresten min at han var p vei, siden den han hadde ringt Kim og sagt hva som hadde skjedd, s jeg roet meg ned og tokk til slutt imot samtalen til pappa, mens jeg pratet med pappa kom Kim inn. Han pratet rolig med meg og fikk meg helt rolig. Han kjrte meg hjem og var vken sammen med meg hele den natten og pratet med meg snn at jeg ikke skulle komme i koma.

Grunnen til at jeg mtte dra hjem var fordi jeg ble rett og slett kastet ut av foreldrene til kjresten min, s jeg hadde ikke jeg noe sted gjre av meg, men det dreit jo dem i, for det var ikke dems problem. S etter det fikk jeg aldri lov til komme hjem til kjresten min igjen, ikke p besk en gang...

S fremover da kom kjresten min p besk hos meg og overnattet iblandt.

Det gikk ikke s lange tiden fr jeg gjorde det slutt med kjresten min for 3 gangen, denne gangen for alvor, jeg hadde ftt nok. Pappa hadde jo til og med snakket med han om det med at han mtte kjerpe seg med pc'greiene og det jeg nevnte tidligere i dette innlegget. Men han hadde ikke blitt noe bedre. Jeg hadde jo heller ikke noen flelser for han uansett. Det endte med at han stakk av og etter hvert s mtte meg og pappa lete etter han, vi fant han og jeg prvde snakke med han at det var det beste... han snakket som vanlig.. Jeg hadde overnatting av Kim og en annen den natten og... Det endte med at de alle dro neste morgenen. Det gjorde vondt for meg, spesielt siden jeg hadde sterke flelser for Kim, jeg var redd for at han var p eksen min sin side...

Mens de pakket, s stakk jeg ut med hundene, jeg hadde tenkt til ta selvmord. P grunn av at jeg hadde drlig samvittighet for eksen min og jeg var forelsket i Kim og trodde ikke han ville ha meg. Jeg gikk langs veien, nr de kjrte forbi meg stoppet dem, og eksen min kom ut av bilen og pratet til meg, husker ikke hva han sa, men det var vel noe om at han var redd for at jeg skulle ta selvmord siden jeg gikk langs veien og om litt andre ting, jeg sa at jeg ikke skulle gjre noe og at jeg bare skulle beske graven til mamma. S de kjrte videre. Jeg hadde ikke tenkt til beske mamma's grav da, men jeg turte ikke utfre selvmordet da, pappa kom lpende etter meg og pratet med meg, det var sprut regn s vi var gjennom vte. Jeg fortalte pappa om det om Kim ogg det at han ogs dro. Han hadde jo overnattet hos meg utrolig lenge n for han hadde passet p meg, han var jo ogs bestevennen min.

Pappa visste fra fr av at jeg var forelsket i Kim, s han sa jo at jeg burde ringe han. S jeg gjorde det, men han tokk ikke tlf, men han ringte opp igjen seinere. S spurte jeg om jeg kunne komme til han og overnatte, og han sa ja! Jeg kom bort til han.. Vi pratet sammen og hadde det hyggelig og samme dagen spurte jeg p han p kvelden, og han svarte ja <3 S meg og Kim ble sammen den 14/4-2013 <3

Jeg hvet at mange av dere syns sikkert at det er teit at jeg ble sammen med kim dagen etter jeg gjorde det slutt med han andre... Men det er det faktisk ikke. Jeg ble faktisk forelsket i Kim nr jeg gikk i 8.klasse, vi hang masse p klubben da og vi var bestevenner. Jeg mtte han fr jeg traff eksen min. Men det var det at jeg trodde aldri han ville ha ei jente som meg, siden jeg var ett par r yngre en han... s jeg turte aldri gjre noe med det,det eneste jeg gjorde var at jeg var ekstra klengete og snt p han, men han skjnte ikke at jeg var forelsket i han. Jeg fikk faktisk vite at han har vrt forelsket i meg siden jeg gikk i 8.klasse men han trodde ikke jeg ville bli sammen med han siden han var ett par r eldre en meg. Men vi endte jo sammen til slutt <3

Jeg elsket jo eksen min da jeg var sammen med han ( men som sagt jeg mistet flelsene min for han ), men jeg elsket Kim samtidig. Men jeg lot flelsene ligge, for jeg hadde p en mte gitt opp. Det var jo derfor jeg ikke hadde kontakt med Kim p en lang periode for da visste jeg jo at flelsene ville komme tilbake, nr vi fikk kontakt igjen s kom flelsene mine for han tilbake for fullt!

Jeg er virkelig lykkelig n for at jeg har Kim, det er det beste i hele universet som har hendt meg!!! Jeg elsker han utrolig hyt, jeg har aldri elsket noen s hyt fr <3

Oss to for alltid, jeg elsker deg utrolig hyt Kim <3 :3

11 Kommentarer

Do you really know me?

18.09.2013, kl.23:09 0 Kommentarer

Hver gang jeg setter meg ned med headsettet p og skrur musikken for fullt, da kommer alt over meg. Minnene tar over alt, ser livet i revy og alt bare gr om igjen. Den triste tiden jeg har levd og kjempet meg igjennom, jeg har klart meg hittil. jeg har kjempet for klare meg. Livet mitt har aldri vrt en dans p roser, mere bare en dans p tornene...

Jeg har hatt det vanskeligere en de fleste tenringer har hatt det, noe jeg ikke er stolt av, tvert imot, jeg skammer meg og hater fortiden mer enn noe annet. Det er s f som skjenner meg og s mange som missliker meg, bare fordi de har sett og hrt rykter og dermed tror dem, de velger ikke komme bort til meg sprre om sannheten. Det srer meg...

Tenkte ta opp i neste innlegg om fortiden min siden jeg gjorde det i min forrige blogg, men denne gangen skal jeg prve gjre det ordentlig. S dere som "hvet" masse om meg, les den og dere vil lese noe helt annet enn dere har hrt.

0 Kommentarer

Om meg


Navn: Pastel Candy
Alder: 17r, Bosted: Gullhaug

Jeg er ei jente som drmmer seg vekk fra virkeligheten, ei som ikke vil se den, fordi den er s vond og jeg er srbar.

Kamera: Canon EOS 550D
Bilderedigering: Pixlr.com
hits