DESIGN ♥
Hei, nå sier jeg ting rett ut som de er. (PastelCandy)

Hei, nå sier jeg ting rett ut som de er.

18.07.2013, kl.22:41 × 1 Kommentar

Hei, nå sier jeg ting rett ut som det er. 

Jeg orker rett å slett ikke mer, jeg er lei og sliten. Folk svikter meg når jeg trenger dem mest, de går fra meg og forlater meg. Jeg tilgir folk alt for fort, for jeg klarer ikke å tro på at folk er i stand til å gjøre noe fælt mot et annet menneske, jeg tror for godt om dem. Jeg har alltid vært der for folk når dem trenger meg, men når jeg trenger noen så forlater dem meg og snakker heller stygt bak ryggen min. Hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg har aldri klart å være slem mot en person, selv ikke når de er jævlige mot meg, men det er fordi jeg hvet hvordan det er og føles når noen er slemme mot noen.

Igår prøvde jeg på selvmord igjen, hvet mange mener jeg ikke er i stand til å tørre det og mener jeg gjør det for oppmerksomhet. Men det er ikke sant det lover jeg. Det er det at jeg takler ikke fortiden min, der er det ubeskrivelig mye dritt. Når jeg får de anfallene så er jeg nesten ikke meg selv lengre, noe av det er meg, men det meste ikke. Jeg tenker ikke over hva jeg utfører eller gjør. Jeg kan være redd, men plutselig bare gjør jeg det. Jeg har prøvd på selvmord flere ganger før, men mislykkes, ikke fordi jeg er redd, men fordi noen har klart å stoppe meg. Jeg kan gi ett eksempel på hva jeg har gjort. Jeg tokk rundt 30 Zoloft 50-100mg tabletter og kuttet meg opp på armene, ansiktet, halsen og brystet. Men det kom en person inn å rett etter det og han hjalp meg ut av det. Han passet på meg hele natten sånn at jeg ikke skulle komme i koma, for det kunne faktisk skje viss jeg sovnet.

Igår mistet jeg en venn som betydde utrolig mye for meg, jeg mistet et vennskap fordi jeg fikk et annfall og skulle til å utføre et selvmord, jeg hadde stukket av og skulle gå i veien. Jeg hadde ikke gjort noe mot den personen, ikke sagt noe en gang. Så jeg føler alt har vært falskt nå, for jeg trudde personen brydde seg nok om meg til å ikke forlate meg og snakke stygt til meg i sånn situasjon. Det var ikke den personen sin feil at jeg skulle utføre dette en gang.

Grunnen til at jeg ville utføre dette var fordi fortiden min, jeg takler den ikke. I tilegg fant jeg ut enda en ting om fortiden min som tokk knekken på meg på alvor, noe som fikk meg til å føle meg verdiløs, noe som fikk meg til å føle at jeg kastet bort 3år med den personen. Jeg er utrolig følsom og de 3 årene betydde mye for meg, men mer jeg får vite og fnne ut i ettertid gjør meg usikker. Jeg er en person som ikke hater en annen når man ikke går sammen mer, jeg vil heller tenke på den tiden vi hadde en gang som noe fint og nå er vi venner. Men jeg hvet ikke om jeg klarer dette mer.

I tilegg rett etter så forlater vennen min meg. En jeg stolte på, en som fikk selvtillitten min opp, en jeg hadde tilgitt, en jeg elsket som venn, en jeg ikke har gjort noe galt mot, en som fikk håpet mitt opp, en som fikk meg til å føle at jeg i det hele tatt betydde noe, en jeg ikke ville skulle dra fra meg.

Jeg hvet ikke om jeg egentlig har noen venner, jeg vil egentlig gjerne vite hvem som egentlig er mine virkelige venner og godtar meg for den jeg er. Jeg er utrolig redd nå, jeg føler meg rett å slett verdiløs og vil egentlig bare forlate denne verden, men kjæresten min og familien min holder meg igjen her og jeg elsker dem utrolig høyt. Men jeg hvet ikke lengre om det holder snart mer, for jeg har mistet håpet mer og mer... det er egentlig mye mer jeg vil skrive mer her nå, men jeg gir meg for denne gang. Ville bare dele mine tanker med dere sånn at dere hvet.

Det eneste jeg spør om nå, om litt hjelp fra dere. Jeg vil vite hvem som egentlig bryr seg om meg og vil ha meg som venn, det er alt akkurat nå... Jeg hvet egentlig ikke hva som kan hjelpe meg ut av denne situasjonen, men håper kanskje jeg finner ut det snart før det er for seint...




Camilla Malvine Eriksen

25.07.2013 - 14:02

Så vondt å lese... Håper at det vil komme mange gode relasjoner og gode venner inn i livet ditt fremover, som kan støtte deg og være der for deg. Og jeg håper at det alltid vil være noen som stopper deg fra å ta selvmord, men mest av alt håper jeg at du aldri heller mer vil prøve å gjøre det. Livet kan ordne seg og bli fantastisk for deg også, ikke gi opp håpet om det! Håpet er til for at vi skal ha noe å klamre oss fast til når ting er vondt. Og du er forresten IKKE verdiløs, det er det ingen som er, og jeg personlig tror at vi alle er skapt med en hensikt og mening her i verden, så du er både verdifull og betydningsfull:-)

Jeg håper at alt ordner seg for deg, på alle måter. Jeg ser i et nyere innlegg her på bloggen at du har blitt forlovet, og det er fantastisk! Jeg ønsker dere all god lykke med livet deres sammen. Og alder har ikke så mye å si i kjærligheten, det som er viktig er hvor innstilte begge parter er på å elske i gode OG onde dager, være u-egoistisk og å jobbe for at forholdet skal fungere (det er som et bål, du må legge på ved, for det brenner ikke av seg selv alene..).

Gode tanker og blessings fra Camilla Malvine (som forresten husker deg som ei søt og hyggelig jente med en kul klesstil fra Hof-skolen ;D)



Skriv en kommentar her:



© Designet av Renate Morell

Om meg


Navn: Pastel Candy
Alder: 17år, Bosted: Gullhaug

Jeg er ei jente som drømmer seg vekk fra virkeligheten, ei som ikke vil se den, fordi den er så vond og jeg er sårbar.

Kamera: Canon EOS 550D
Bilderedigering: Pixlr.com
hits